Den neste finanskrisen kan være en mulighet for cryptocurrencies
Et tysk ordspråk sier: “Bäume wachsen nicht in den Himmel,” dårlig oversatt, det står “Trær vokser ikke til himmelen”, og antyder at det er naturlige grenser for vekst og forbedring. Likevel ser det ut til at global økonomisk vekst og aktivapriser trosser denne tyske visdommen. Den amerikanske økonomien er på sitt lengste bull run i historien, og det sies ofte at når den siste worrier blir en fullt investert optimist, har markedet ingen steder å gå ned. Men med formuepriser på rekordhøyde i utviklede markeder og aksjer som handlet til latterlig verdsettelse, har den moderne verdensøkonomien klart å riste av seg fjellene av begrenset økonomisk vekst og utvikling?
På årsmøtene til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken i forrige uke, var stemningen blant glitterati av global finans dyster og med god grunn. Gamle og nye supermaktrivivalier truer med å destabilisere global økonomisk vekst, mens populisme og tribalisme har kommet inn i den globale psyken igjen, og truer konflikt. Likevel maler IMFs verdensøkonomiske utsikter et annet bilde og fortsetter å spå sterk økonomisk vekst, med den globale produksjonen på 3,7% i år og det neste (på kjøpekraftparitet), slik den hadde oppnådd i 2017.
Kinesiske aksjemarkeder har bare kjent vekst.
Likevel er det tilstrekkelig grunn til å være bekymret. Når man ignorerer de periodiske amerikansk-initierte handelskrigene, er strukturelle problemer vedvarende i fremvoksende markedsøkonomier (noe som fremgår av ruten for valutaer som den indonesiske rupiaen og den malaysiske ringgiten), og selv om de fleste av disse problemene skyldes landsspesifikke svakheter, er det ingen garanti for at risikoen for smitte til økonomiske regioner er sikret. Par det sammen med strammere økonomiske forhold, geopolitiske spenninger og spekteret til høyere oljepriser (mange populistiske regjeringer subsidierer energikostnader for å plassere restituerende befolkninger), og det er tilstrekkelig grunn til bekymring. Men problemene er ikke ufravikelige for fremvoksende markeder, utviklede økonomier som USA som opplever lav arbeidsledighet kan også være en overraskelse hvis inflasjonen får det stygge hodet, i en tid der politiske beslutningstakere kan hamres i deres tilgjengelige verktøy for å komme til og med nær monetær normalisering.
Som Warren Buffett sier,
"Du finner bare ut hvem som svømmer naken når tidevannet går ut."
Problemet denne gangen kan godt være at alle har svømt naken. De mest åpenbare nakensvømmerne er de med sårbare balanser - disse er enkle å få øye på. Den mer lumske risikoen kommer fra selskaper og finansinstitusjoner med poster utenfor balansen, som andre og tredje lags banker i Kina med tvilsomme lån i tvilsomme kjøretøy. Når tidevannet og enkle penger går ut, er økonomisk og økonomisk nød uunngåelig. Allerede et par av de nye elsklingene i markedet har gitt seg, Argentina og Tyrkia er to av de mest åpenbare eksemplene. En stor nedgang i risikoappetitten, sanksjoner fra alle slags politiske fracas, handelskriger eller regional ustabilitet kan føre til en mer generalisert kapitalflukt.
En økning i risikoaversjon vil påvirke finansiell og økonomisk stabilitet. Verdsettelser av risikable eiendeler virker allerede som skjønnlitterære verk og balanser i dag ser ut til å reflektere mer av bedriftens ambisjoner enn virkeligheten, noe Global Financial Stability Report gjør klart,
“TOTAL IKKEFINANSIELL SEKTORSKJELD I JURISDIKKSJONER MED SYSTEMISK VIKTIGE FINANSIELLE SEKTORER VEKST FRA $ 113 billioner (mer enn 200 prosent av deres samlede BNP) i 2008 til $ 167 billioner (nær 250 prosent av deres samlede BNP).
"BANKER HAR Økt DEG KAPITAL- OG LIKVIDITETSBuffere siden krisen, men de gjenstår utsatt for sterkt skyldige selskaper, husholdere og suverene; TIL DERES INNHOLD AV OPAQUE OG ILLIQUID ASSETS; ELLER TIL deres bruk av utenlandsk valuta finansiering. "
Det er nesten som om Satoshi Nakamotos (Bitcoin's navngivende grunnlegger) raison d’etre for å skape det desentraliserte cryptocurrency nå er mer relevant enn noen gang før. Hvis ikke annet, har vi ikke lært noe av den store økonomiske krisen i 2008. Og den amerikanske regjeringen har ikke hjulpet ved å ta fatt på en høyst uforsvarlig pro-syklisk finanspolitisk ekspansjon på toppen av hva IMF merker, "allerede uholdbar gjeldsdynamikk." Kort sagt, onkel Sam skriver fremdeles dollar som om de går av moten.
Venner eller fiender? Virkelighetene er langt mer sammensatte og fulle av arv.
Men skylden sitter ikke bare på USA. I Europa er gearingen i både næringsliv og myndigheter fortsatt stor, og kineserne har heller ikke vært sjenerte i lånene sine. Viktige formuespriser forblir høye og i USA forblir den konjunkturjusterte pris til inntjeningsgraden utviklet av nobelprisvinneren Robert Shiller høyere enn den har vært på noe tidspunkt på 137 år (bortsett fra 1929, slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet - også perioder med økonomisk krise). Hva alt dette betyr er at verdens økonomiske og økonomiske systemer fortsetter å være like skjøre som de var i 2008 - og hvor skjøre de er i dag vil bare bli oppdaget gjennom erfaring - den verste formen for eksperimentering.
På bakgrunn av dette virker den plutselig tanke på den svært spekulative digitale eiendelen til cryptocurrency plutselig ikke som en slik latterlig innsats. I motsetning til fiat-valutaer som dollar, euro og reminbi, er kryptovalutaer som Bitcoin deflasjonære - noe som betyr at tilbudet reduseres over tid, noe som bidrar til å øke verdien på valutaen. Og i motsetning til gull, der nye forsyninger kan dukke opp med økt leting, er tilbudet av Bitcoin transparent og begrenset - åpen for inspeksjon på blockchain. Og selv om ikke alle cryptocururrency er like, kan personvernfokuserte cryptocurrencies som Monero plutselig øke i verdi under den neste finanskrisen når folk finner måter å overføre eiendeler og verdi over landegrensene, vekk fra de skitne potene til regjeringer som har plaget sin handel med skattemessig forvaltning.
Og mens den amerikanske sentralbanken skjerper seg, er det ingen garanti for at slike tiltak er tidsriktige eller tilstrekkelige - spesielt gitt den uforutsigbarheten og utallige risikoen som verdensøkonomien står overfor i dag. Med populister og nasjonalister verken i embetet eller venter på å tilta sitt verv, er det ingen garanti for at vi i møte med den neste globale finanskrisen, vil se det samme nivået av samarbeid mellom politiske beslutningstakere som vi gjorde i 2008 og 2009. For å være sikker har verden forsøkt globalisering om og om igjen - hver gang å ta to skritt fremover og ett skritt bakover og til en god pris. Akkurat som vi ser ut til å innlede en ny epoke med global fred og velstand, er det også når verden har størst risiko for å falle tilbake i sekterisme, fraksjonalitet og introspeksjon.
Dette er farlige tider og langt mer enn mange nå anerkjenner eller vil gi tilstrekkelig oppmerksomhet til. IMFs advarsler om de globale økonomiske risikoene er riktignok langt fra en klargjøringskraft for å iverksette disse risikoene. Og etter hvert som flere og flere populister tar seg til deres mobbe-talerstoler, er ideen om at den globale økonomien kan vedvare med næringslivet som vanlig fantasi.
Mens konteksten og innholdet i den neste finanskrisen kan være vanskelig å konstatere - at det kan føre til at vi vurderer nytten om hvilke eiendeler som er av verdi, blir det en klar mulighet. Cryptocururrency kan være den usannsynlige mottakeren i et slikt fallout.
Opprinnelig artikkel ble lagt ut på cryptoinvestor.asia.
